Meldingsboka

Det er bred enighet om at følgende faktorer vil bidra til høy kvalitet i skolen:

• solid lærerutdanning på masternivå
• god skoleledelse
• rett og plikt til videreutdanning for lærere
• veiledning av nyutdannede lærere
• tid til kollektiv refleksjon/skoleutvikling for lærere
• tydelige tilbakemeldinger til elevene
• god elev-lærer relasjon
• tydelige mål for opplæringen
• et trygt læringsmiljø Fortsett å lese →

Erna Solberg bekjente i forrige valgkamp at hun var forelska i læreren. Dersom de varme følelsene skal gjengjeldes, må lærerne vite hva Høyre virkelig står for i skolepolitikken. Fortsett å lese →

For en tid tilbake ble forhandlingene om ny arbeidstidsavtale for skoleverket tatt opp igjen etter sterkt press fra mange medlemmer og tillitsvalgte. Vi fikk en ny arbeidstidsavtale med relativt få endringer, men disse endringene ser ut til å skape problemer enkelte steder. Jeg har deltatt på kurs for lokale tillitsvalgte og på medlemsmøter i flere fylkeslag, og selv om både medlemmer og tillitsvalgte er konstruktive når vi diskuterer praktiseringa av arbeidstidsavtalen, så er det tydelig at den nye avtalen også byr på noen utfordringer. I denne omgangen skal jeg imidlertid kun kommentere den endringen som etter mitt syn er den største utfordringen knyttet til ny avtale, nemlig tidsressurspotten. Fortsett å lese →

Hvis viktige tariffuttrykk er «helt gresk» for deg, bør du se denne filmen! Det tar heller ikke lang tid!

Fortsett å lese →

KRISE

Nylig presenterte Utdanningsforbundet tall som viser at skolen vil mangle 18.000 lærere i 2020. I barnehagene mangler vi ca. 6000 førskolelærere. Svakere rekruttering til yrkene er bare en del av forklaringen. Tusenvis av lærere og førskolelærere har sluttet i yrket. En del av denne reservestyrken peker på lønns- og arbeidsvilkår som en grunn til jobbskiftet. Hvorfor uteblir sammenhengen mellom den økende etterspørselen etter lærere og førskolelærere og lønnsutviklingen til disse gruppene?

Erstattes av ukvalifiserte

Den viktigste forklaringen er skremmende og enkel. Dersom arbeidsgivere ikke finner en kvalifisert søker i markedet, et godt produkt, kan de tilsette en ukvalifisert, en dårlig kopi. Fortsett å lese →

1. Budskapet skal være enkelt

2. Man skal fange interessen til potensielle søkere

3. Man skal få potensielle søkere til faktisk å søke

4. Budskapet i kampanjen må ha legitimitet hos yrkesgruppen

5. Fremstillingen av yrke bør være preget av realisme

6. Alle parter som er med i kampanjen skal “få sitt”

7. Alle vil mene noe om resultatet uansett hva det blir

8. Man kan ikke endre på lønns- og arbeidsvilkår ved en rekrutteringskampanje.

9. Sjansen for negativ publisitet er tilstede

 10. Man kan rekruttere “feil” personer til å søke Fortsett å lese →

Skolens mandat

Samfunnet har et ansvar også for fremtidige generasjoner. Skolen har som oppgave å forvalte noe av dette ansvaret. Læreplanens generelle del er ment å fungere som rettesnoren for den norske grunnskole, ikke minst for å understøtte akkurat dette. Den gir en overordnet beskrivelse av det verdimessige ståstedet skolen er forankret i, en beskrivelse av opplæringens ideal og ikke minst en tydeliggjøring av hva som bør kjennetegne målet – det integrerte menneske. Det er om du vil samfunnets marsjordre til skolen. Bestillingen er visjonær overordnet og verdibasert. Skolen må strekke seg svært langt for å nå målet. Fortsett å lese →